Vil gjøre Norge ledende på klimateknologi
100 milliarder kroner til klimateknologifondet, elektrifisering av fergeflåten, program for smarte byer, økt satsing på klimaforskning, utbygging av infrastruktur for hydrogenbasert transport og pilotprosjekter i norsk industri kan gjøre Norge ledende på å utvikle ny klimateknologi.
Stortinget har vedtatt nye mål for norske utslipp i 2030. Arbeiderpartiet har lenge etterlyst sterkere klimatiltak og tydeligere planer for hvordan Norge skal redusere utslippene i tråd med klimaavtalen i Paris. Onsdag presenterte partileder Jonas Gahr Støre og Terje Lien Aasland, energi- og miljøpolitisk talsperson, over 40 nye klimatiltak.
– Norge er godt posisjonert til å bli ledende på ny klimateknologi. I Arbeiderpartiet ser vi på det grønne skiftet som en mulighet, men for å lykkes må vi ta lederskap og være villige til å satse i felleskap. Vi må gjøre mer av det som virker, og støtte opp under klimaforskning og pilotprosjekter i norsk industri, sier Jonas Gahr Støre.
Paris et vendepunkt
– Klimamøtet i Paris representerte et vendepunkt i det internasjonale klimaarbeidet. Nå må vi følge opp med flere konkrete klimatiltak og sterkere gjennomføring. Vi kan ikke vente på forhandlinger med EU før vi setter i verk nye klimatiltak i Norge, slik regjeringen legger opp til. Bedrifter, forbrukere og investorer må få tydelige signaler, sier Støre.
– Felles for forslagene våre, er at vi ønsker å bidra til at Norge utvikler ny teknologi i bedriftene og i norsk industri, eller som følge av at vi går foran med å stille krav til produktene vi bruker. Våre mål i klimapolitikken er å redusere utslipp og å skape ny klimavennlig industri og arbeidsplasser. Dette må være førende for hvordan klimapolitikken utformes sier Terje Lien Aasland.
– Vi må legge til rette for positive virkemidler som gjør det enklere og mer fordelaktig for den enkelte å gjøre miljø- og klimariktige valg, sier Aasland.
De viktigste klimatiltakene:
•Øke utbygging av ladestasjoner for elbiler og etablere en støtteordning for utbygging av infrastruktur for hydrogenbasert transport.
•Forsterke omleggingen av avgiftssystemet til fordel for null- og lavutslippsbiler.
•Gradvis fase ut fossil energibruk i nybilsalget av person og varebiler. Avgiftssystemet innrettes slik at alle nybilsalg i 2025 skal baseres på lav og eller nullutslippsløsninger. Fra 2030 skal avgiftssystemet innrettes slik at tilnærmet 100 % av nybilsalget er basert på nullutslippsteknologi.
•Øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 milliarder kroner i 2017, og styrke dette ytterligere fram til 2020.
•Åpne for at Enova kan støtte næringsaktører som vil produsere strøm fra fornybar energi til eget forbruk.
•Etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren.
•Bidra til at fergestrekninger elektrifiseres innen 2030, og legge til rette for at LNG som drivstoff blir mer tilgjengelig for skipsfarten.
•Fastsette mål og tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med næringen.
•Legge til rette for omlegging til «Grønn økonomi» og økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.
•Fastsette mål og tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med landbruksnæringen.
•Arbeiderpartiet ber om at regjeringen fremlegger en Stortingsmelding om sirkulær økonomi.
•Øke klimaforskningen i Norge betydelig, og bidra til et globalt løft for klimaforskningen.
•Opprettholde og forsterke utenlandssatsingen til et sterkt offentlig eid Statkraft.
•Øke garantirammen i GIEKs (garantiinstituttet for eksportkreditt) u-landsordning, for å legge til rette for eksport av norsk fornybarkompetanse.
•Utvikle et program for smarte byer i Norge gjennom bruk av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi for å levere bedre tjenester til innbyggerne, forbedre energieffektiviteten, kollektivtransporten, avfallssystemene, og bidra til en grønnere byplanlegging.