Skal skattepengene våre brukes til å sette norske sjøfolk på land?

Etter fire og et halvt år med en regjering hvor Høyre har styrt næringspolitikken, har vi en bekymringsfull svak jobbvekst, hvor andelen sysselsatte ikke har vært lavere siden 1995.

 

Næringspolitikkens oppgave er å sørge for å å skape vekst og få flere i arbeid. En av de næringene som har framtidsmuligheter, er en komplett maritim klynge. Båtbyggere, designere, IKT, ingeniører, fagarbeidere og ikke minst redere og sjøfolk er med på å sette denne komplette næringen i en verdensledende posisjon.

 

Når det gjelder sjøfarten, har vi fra fellesskapets side stilt opp med to viktige pilarer for å ha en sterk næring. Det er en svært gunstig rederibeskatning og en god ordning for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, nettolønnsordningen. At vi har redere som velger det norske flagget med norske sjøfolk om bord, skaper legitimitet og en vilje til å opprettholde og videreføre slike gunstige ordninger.

 

I forbindelse med statsbudsjettet forstår vi nå at regjeringen har til hensikt å gjøre endringer som kan utvanne og utfordre dette. Regjeringen vil i løpet av året gi anledning til at utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden kan erstatte norske sjøfolk med utenlandske arbeidstagere. I første omgang betyr det konkret at Color Line med sine to skip som går i rute mellom Oslo og Kiel, vil kunne gjøre denne endringen, hvis de velger å bruke muligheten regjeringen vil gi dem. Det betyr at vi kan få en situasjon hvor norske sjøfolk settes i land, mens utenlandske arbeidstakere går om bord. Ikke nok med det: Utenlandske arbeidstakere går om bord sterkt subsidiert av den norske nettolønnsordningen.

 

Jeg frykter at legitimiteten til å opprettholde gunstige ordninger i framtiden både for redere og norske sjøfolk vil forsvinne når regjeringen bruker flere titalls millioner av skattebetalernes penger til å sette norske sjøfolk på land mens utenlandske arbeidstakere går om bord. Jeg håper næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar til vettet og stopper dette.

 

 

 

 

 

Terje Aasland