Klimafrykt gir klimaflukt

Menneskeskapte klimaendringene er vår tids aller største utfordring. Konsekvensene av klimaendringene er høyst konkrete: Millioner av mennesker drives på flukt på grunn av tørke, verdifull matjord forsvinner og havnivåer stiger. I Norge vil stormer og oversvømmelser bli en del av vår hverdag.

Det er nå behov for en bred politisk oppslutning om konkrete tiltak. Dessverre utgjør dagens regjering ytterpunktet i klimapolitikken. «Det er tøffere å stå på for klima i en regjering hvor noen ikke er så opptatt det», sa Erna Solberg i 2014. Det ser vi nå.

Miljø- og klimaargumentene taper konsekvent rundt statsrådenes bord, og det er først i Stortinget at klimariktige prioriteringer foretas. For å kutte utslipp og skape langsiktig omstilling og forutsigbarhet for næringslivet, er det behov for brede politiske løsninger slik at lavutslippssamfunnet blir et samfunn med flere muligheter.

På invitasjonen til å finne sammen om de brede løsningene sier Erna Solberg at «vi må vente til vi har en avtale med EU». Svaret vitner om en statsminister som har startet en klimaflukt fra sin egen klimafrykt. Nå kan vi lese i avisene at det er uklart både om og når vi får en avtale med EU.

I 2012 ble det siste klimaforliket inngått i Stortinget. Tre år har gått og dagens regjering har båret ansvaret de siste to årene. Dessverre har vi en statsminister som virker mer opptatt av å snakke om hva som skjedde da Arbeiderpartiet styrte enn å foreslå tiltak for å redusere utslippene innenlands og utenlands frem mot 2030 og 2050.

Vi er stolte av hva vi gjorde i regjering, men vi stopper ikke klimaendringene ved å se tilbake.

Vi mener tiden nå er inne for å se framover mot lavutslippssamfunnet 2050 og fremme tiltak som innebærer store endringer.

Det må satses langt mer på teknologiutvikling, innovasjon og smarte løsninger. Flere områder av samfunnet må digitaliseres og forenkles. Fornybar energi må i langt større grad brukes for å fase ut fossile løsninger. Det gjelder transportsektoren, ferger, rutebåter, fiskeflåte med mer.

Skogen må vektlegges som løsning og i langt større grad erstatte petroleumsbaserte produkter. Avgiftssystemet må stimulere til en rask utvikling som gjør det enklere å ta klimariktige valg.

For å ta ansvar for framtida må motvilje avløses av vilje til handling fra alle parter.

Da Stortinget behandlet klimamålene for Norge frem mot 2030 kom vi med mange forslag som ville styrket klimapolitikken, men regjeringen og støttepartiene ville dessverre ikke være med på dette.

Uavhengig av når vi får en avtale med EU må vi redusere utslippene utenfor kvotepliktig sektor med om lag 40 prosent. Det er ingen liten oppgave, og en slik reduksjon kommer ikke av seg selv. Det er derfor ingen grunn til å vente med å finne brede politiske løsninger. Arbeiderpartiet er utålmodig etter å komme videre og få konkretisert gode tiltak.

Ansvaret ligger på oss, på vår generasjon. Vi mener framtida fortjener en ny bred politisk samling som klarer å omdanne felles mål til konkrete handlinger for utviklingen fram til 2030,og hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Vi er skuffet over at regjeringen avviser dette.

Stortinget kan allikevel klare å anvise retning gjennom konkrete tiltak selv om regjeringen ikke vil.

Når statsministerens klimafrykt har startet regjeringens klimaflukt, må Stortinget ta ansvar.

Terje Aasland

Stortingsrepresentanter i energi- og miljøkomiteen for Arbeiderpartiet