Boka som mangler i skolen

Mange skoleelever sier at de ofte er stressa. De får ikke sove om natta. De opplever press. De føler at de ikke strekker til. Undersøkelser viser at 25% av jentene fra 15-16 års alderen sliter med depressive symptomer. 70.000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Videre viser nasjonale tall at nær halvparten av oss en gang i løpet av livet kommer til å oppleve en psykisk lidelse. Statistisk sett blir det enten meg eller deg.

I høst har jeg sett den sterke og usensurerte dokumentaren «Idas dagbok». Den tar for seg livet til Ida Strand som er psykisk syk. Ida vil at skolen tar et større ansvar for opplæring i psykiske helse. Jeg er enig med henne. I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen i fag som mat og helse og kroppsøving. Mens den psykiske helsen har blitt stemoderlig behandlet gjennom diffuse formuleringer i læreplanen.

Jeg er derfor stolt over at Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget om i større grad å integrere kunnskap om psykisk helse i skolens fag, slik at barn og unge får en helhetlig opplæring om kroppens fysiske og psykiske helse. Et forslag som støttes av blant andre Lektorlaget, Rådet for psykisk helse, Elevorganisasjonen, Mental Helse, Norsk psykiatrisk forening og Psykologforeningen, gjennom oppropet «Boken som mangler». Det handler på ingen måte om at vi skal behandle psykiske lidelser i skoletimene. Det handler om at elevene får mer kunnskap om og blir bevisst sin psykiske helse.

På russekortet mitt for 11 år siden stod det «Slapp av, det er stress nok til alle». Skrevet med en god porsjon selvironi. Det å være litt stressa og det å oppleve at man blir litt pressa, trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Men dersom stresset og presset slår rot, kan det få kjipe konsekvenser. Jeg hadde en helsesøster som roet meg ned og fikk meg til å tenke klart. Det hjalp. Skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i å få elever som opplever hverdagen som litt vanskelig inn på riktig spor. Arbeiderpartiet har derfor foreslått øremerkede penger til flere helsesøstre i skolen. Vi mener det er en god investering i framtida.

Den norske skolen er en unik fellesarena som skal forberede elvene på livet som venter. Skolen skal ruste barn og unge til den store oppgaven det er å ta Norge inn i framtida. Som dyktige lærere, ingeniører, sykepleiere, rørleggere og advokater. Som trygge mennesker, som tør å satse. Da må «hele hue» spille på lag.

«Skolen kan ikke løse alle utfordringer i samfunnet» sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten da psykisk helse i skolen var på agendaen tidligere i høst. På generelt grunnlag er jeg enig. Men noen ting er viktigere enn andre. Kunnskap og bevissthet om psykisk helse er en av dem.

Christian Tynning Bjørnø, Stortingsrepresentant, AP